Så tidligere idag en slags hybrid dokumentar om naturlivet og landskapet på Island. Det fulgte livet til et par revefamilier og endel fuglearter – som regel arter tatt fra revens meny.
Det var også fokus på ungene til de fulgte artene; hvordan de levde, spiste, vokste opp og ikke minst overlevde.
Som du sikkert vet så er naturen nådeløs: en mannlig rev drepte ungene til moren mens hun var på jakt, får en rev tak i en fugl er den historie også videre.
Ett hjerteskjærende moment var når dokumentaren viser en babyfugl dø av mangel på mat mens moren er tilstedet. Noen øyeblikk ser vi en kis med en stor håv som holder på å fange fugler som skal til slutt grilles og spises. Aha-øyeblikket kom når man tenkte over konsekvensene av å ta livet av ett dyr, ofte etterlater de seg unger og maker (monogami er kanskje ikke så aktuelt men du ser poenget). Ungene vil da mest sannsynligvis dø.
Kanskje enda mer interessant er hvordan jeg aldri (som jeg kan huske) har hatt dette perspektivet på naturen før; den indirekte hjerteskjærende effekten av å drepe ett dyr.
RSS